Mine slekter - Recent changes [en]

Main Page

Admin — Fri, 10 Apr 2026 16:39:05 GMT

@@ Line 1: / Line 1: @@
-<strong>MediaWiki has been installed.</strong>
+== '''Mine slekter''' ==
 Takk for at du besøker nettstedet vårt. Se deg gjerne omkring, og gi oss beskjed hvis du har spørsmål eller hvis du finner en sammenheng til dine aner. Klikk på ord eller navn som er understreket, så er du igang. Vi vil gjerne høre fra deg.
@@ Line 30: / Line 19: @@
 [[Kirkene i min slektsforskning|Kirkene]] i min slektsforskning

St. Johannes kirke

Admin — Fri, 10 Apr 2026 16:34:21 GMT

St. Johannes kirke

Admin — Fri, 10 Apr 2026 16:31:27 GMT

Created page with "Mens Stavanger domkirke representerer middelalderens makt og Jelsa kirke danner et bilde av barokkens fjordidyll, står '''St. Johannes kirke''' som det ultimate monumentet over det moderne Stavangers fødsel. Plassert på toppen av Johannes-haugen, skuer den ut over Storhaug – bydelen som vokste frem i takt med røyken fra hermetikkfabrikkenes piper. Her er historien om «østkantens katedral», et byggverk som forener sosialhistorie, arkitektonisk stolthet og kunstn..."

New page

Mens Stavanger domkirke representerer middelalderens makt og Jelsa kirke danner et bilde av barokkens fjordidyll, står '''St. Johannes kirke''' som det ultimate monumentet over det moderne Stavangers fødsel. Plassert på toppen av Johannes-haugen, skuer den ut over Storhaug – bydelen som vokste frem i takt med røyken fra hermetikkfabrikkenes piper.

Her er historien om «østkantens katedral», et byggverk som forener sosialhistorie, arkitektonisk stolthet og kunstnerisk dybde.

== 1. Da Stavanger vokste ut av sine klær ==
For å forstå hvorfor St. Johannes kirke ble bygget, må vi se på Stavanger rundt år 1900. Byen var midt i en eksplosiv vekst. Sild og skipsfart hadde lagt grunnlaget, men det var '''hermetikkindustrien''' som virkelig satte fyr på befolkningsutviklingen. Mellom 1850 og 1920 ble folketallet mer enn tidoblet.

Domkirken, som hadde vært byens naturlige samlingspunkt i 800 år, var ikke lenger stor nok. Særlig i den østlige bydelen, Storhaug, bodde folk trangt. Dette var arbeidernes bydel, preget av små trehus og store barneflokker. Behovet for et eget åndelig og sosialt sentrum i øst ble prekært. Men veien fra idé til ferdig kirke skulle vise seg å bli lang og preget av både verdenskriger og økonomiske kriser.

== 2. Arkitekten og den monumentale stilen ==
Oppgaven med å tegne den nye kirken gikk til '''Hans Jacob Sparre''' (1861–1937), en av landets mest anerkjente arkitekter på den tiden. Sparre er også kjent for å ha tegnet Justisbygningen i Oslo, og han brakte med seg en forkjærlighet for det monumentale og storslåtte.

St. Johannes kirke er en '''korskirke''', oppført i pusset teglstein. Arkitektonisk er den en spennende blanding av stilarter:

* '''Ny-romansk form:''' De tunge murene og rundbuene sender tankene tilbake til middelalderen.
* '''Jugend-detaljer:''' Man ser tydelige spor av tidens moderne stil, jugendstilen, i dekorasjoner og linjeføring.

Det mest markante trekket er det massive tårnet som rager over byen. Kirken ble plassert slik at den ligger nøyaktig i forlengelsen av Hospitalgata, noe som gjør at den fungerer som et visuelt siktepunkt fra store deler av sentrum. Den er bygget for å synes; den skulle gi verdighet til en bydel preget av hardt arbeid.

== 3. En kirke bygget i motgang ==
Selv om grunnsteinen ble lagt ned allerede i 1909, ble kirken først vigslet i '''1923'''. Hvorfor tok det 14 år?

Svaret ligger i historiens turbulens. Første verdenskrig (1914–1918) førte til enorme prisstigninger på byggematerialer og arbeidskraft. Midlene som var samlet inn, strakk plutselig ikke til. Arbeidet stoppet opp i perioder, og det ble ført heftige debatter i bystyret om man i det hele tatt hadde råd til å fullføre et så prangende bygg i en tid med dyrtid og nød.

At kirken til slutt sto ferdig, var en seier for lokalpatriotismen på Storhaug. Det var «deres» kirke, og den skulle ikke stå tilbake for kirkene i de rikere bydelene.

== 4. Interiøret: Per Vigelands mesterverk ==
Hvis det ytre av kirken er preget av tyngde og makt, er det indre preget av en uventet varme og lys. Når du trer inn i det store kirkerommet, som har plass til rundt 700 mennesker, dras blikket umiddelbart mot alterpartiet.

Her finner vi en av kirkens største skatter: '''Per Vigelands''' (sønn av Emanuel Vigeland) freskemalerier og glassmalerier.

* '''Altermaleriet:''' I stedet for en tradisjonell utskåret tavle, er fondveggen dekket av et enormt maleri som viser den seirende Kristus. Stilen er typisk for mellomkrigstidens monumentalkunst – forenklet, kraftfull og fylt med symbolikk.
* '''Glassmaleriene:''' Lyset som faller gjennom de fargerike glassene, skaper en helt spesiell atmosfære i det store rommet. Vigeland klarte å skape en helhet mellom arkitekturen og kunsten som gjør St. Johannes til et av de vakreste moderne kirkerommene i regionen.

== 5. «Arbeidernes katedral» – Sosial betydning ==
St. Johannes kirke har alltid hatt en litt annen profil enn Domkirken eller St. Petri. Siden den ligger midt i hjertet av Storhaug, har den vært tett sammenvevd med arbeiderbevegelsens og industrisamfunnets historie.

Rundt år 1900 var kontrastene i Stavanger store. Mens rederne bodde i store villaer på Eiganes, bodde fabrikkarbeiderne på Storhaug. Kirken ble et sted der disse menneskene kunne finne verdighet. Her ble barna døpt før de gikk ut i arbeid i hermetikken, og her ble de konfirmert før de tok sine første skritt inn i voksenlivet.

Det sies at presten i St. Johannes ofte måtte være like mye en sosialarbeider som en sjelesørger. I de harde 1920- og 30-årene var kirken et viktig sikkerhetsnett for familier som slet med arbeidsledighet og fattigdom når fabrikkene sto stille.

== 6. Akustikk og musikk ==
I moderne tid har St. Johannes kirke markert seg som en av byens viktigste kulturarenaer. Kirkerommet har en formidabel akustikk som egner seg spesielt godt for store korverker og orgelmusikk.

Kirkens '''orgel''' er et kapittel for seg selv. Det har en klang som kan fylle det enorme rommet fra de dypeste basstonene som får benkeradene til å vibrere, til de lyseste fløytetonene. Dette har gjort at kirken ofte brukes under internasjonale musikkfestivaler og til plateinnspillinger.

== 7. Johannes-haugen: En grønn lunge ==
Området rundt kirken, Johannes-haugen, er også verdt en tekst i seg selv. Da kirken ble bygget, ble det anlagt et parkmessig anlegg rundt bygget. I en bydel som ellers var tett utbygd med trehus og lite luft, ble kirkebakken en «grønn lunge» for befolkningen.

Helt frem til i dag er dette et sted hvor folk på Storhaug møtes – enten det er for å lufte hunden, la barna leke, eller bare for å nyte utsikten over fjorden og Ryfylke-fjellene i det fjerne. Kirken fungerer som en ankerstein som holder bydelen sammen.

== 8. St. Johannes i det 21. århundre ==
I dag er Storhaug transformert fra en ren arbeiderbydel til en av Stavangers mest populære og flerkulturelle bydeler. St. Johannes kirke har tilpasset seg denne endringen. Den er i dag en åpen og inkluderende kirke som speiler det moderne Stavanger.

Selv om de rykende fabrikkpipene er borte og hermetikkfabrikkene er bygget om til hippe leiligheter og kontorer, står St. Johannes kirke der fortsatt som et vitne om byens historie. Den minner oss om en tid da man hadde tro på fremtiden, selv midt under en verdenskrig, og da man mente at også de som arbeidet hardest fortjente det vakreste rommet i byen.

=== Oppsummering av nøkkelfakta: ===
{| class="wikitable"
|'''Kategori'''
|'''Beskrivelse'''
|-
|'''Byggeår'''
|1909–1923
|-
|'''Arkitekt'''
|Hans Jacob Sparre
|-
|'''Stil'''
|Ny-romansk med jugend-innslag
|-
|'''Kunstner'''
|Per Vigeland (fresker og glass)
|-
|'''Beliggenhet'''
|Storhaug, Stavanger
|-
|'''Karakteristikk'''
|Monumentalt tårn, bygget i pusset tegl
|}
St. Johannes kirke er kanskje ikke like gammel som [[Stavanger domkirke|Domkirken]], men i sin stolte profil og sitt varme indre rommer den fortellingen om det moderne Stavanger – byen som vokste ut av silden og inn i industriens tidsalder. Den er, og vil fortsette å være, Storhaugs vokter.

Kirkene i min slektsforskning

Admin — Fri, 10 Apr 2026 16:29:40 GMT

← Older revision		Revision as of 12:29, 10 April 2026
Line 10:		Line 10:

	* [[Stavanger Domkirke]] (Stavanger)		* [[Stavanger Domkirke]] (Stavanger)
	* St. Johannes kirke (Stavanger)		* [[St. Johannes kirke]] (Stavanger)
	* St. Petri kirke (Stavanger)		* St. Petri kirke (Stavanger)
	* Frue kirke (Hetlandskirka) (Hetland frem til 1965, Stavanger etter det)		* Frue kirke (Hetlandskirka) (Hetland frem til 1965, Stavanger etter det)

Stavanger Domkirke

Admin — Fri, 10 Apr 2026 16:27:25 GMT

Stavanger domkirke

New page

Stavanger domkirke er ikke bare en bygning; den er byens sjel, dens eldste innbygger og et av Norges aller viktigste kulturminner. Mens andre middelalderkatedraler i Norge enten har ligget i ruiner (som Hamar) eller har blitt omfattende ombygd og rekonstruert over flere hundre år (som Nidarosdomen), skiller Stavanger domkirke seg ut: Den er den eneste domkirken i landet som har stått nesten uendret i sin grunnstruktur helt siden 1100-tallet.

Her skal vi utforske historien, arkitekturen og de skjulte fortellingene som ligger gjemt mellom de massive gråsteinsmurene.

=== 1. Opprinnelsen: Biskop Reinald og St. Svithun ===
Historien om domkirken starter rundt år '''1125'''. Det var en tid preget av maktkamp, men også av en voldsom vilje til å markere kristendommens fotfeste i Norge. Kong Sigurd Jorsalfare ønsket å opprette et eget bispesete i Stavanger, og den første biskopen, '''Reinald''', kom fra Winchester i England.

Det er her den britiske forbindelsen oppstår. Reinald brakte med seg helgenen '''St. Svithun''', som ble kirkens vernehelgen. En liten del av St. Svithuns arm (et relikvie) skal ha blitt murt inn i kirken, noe som gjorde den til et viktig pilegrimsmål i middelalderen. At kirken ble bygget av engelske håndverkere, er tydelig den dag i dag: Den romanske stilen i skipet har klare likhetstrekk med engelsk katedralarkitektur fra samme periode.

=== 2. To stiler i ett bygg: Romanikk møter Gotikk ===
Det som arkitektonisk sett gjør Stavanger domkirke unik, er den brå overgangen mellom de to delene av bygget. Kirken er på mange måter en «to-trinns rakett» gjennom kunsthistorien.

=== Skipet (Romanikken) ===
Når du går inn hoveddøren fra vest, trer du inn i den eldste delen. Her regjerer '''romanikken''' (ca. 1125–1150). Karakteristisk for denne stilen er:

* '''Massive søyler:''' De tykke, runde søylene bærer det tunge taket og gir en følelse av stabilitet og jordnærhet.
* '''Runde buer:''' Over søylene ser vi de klassiske rundbuene som kjennetegner stilen.
* '''Lite lys:''' De opprinnelige romanske vinduene var små, noe som skapte et mørkt, nesten mystisk rom – et sted for kontemplasjon og beskyttelse mot den ytre verden.

=== Koret (Gotikken) ===
I år '''1272''' ble Stavanger herjet av en katastrofal bybrann. Domkirken fikk store skader, særlig i den østre delen (koret). Da man skulle bygge den opp igjen, var tidene og stilartene endret. Man valgte da den moderne '''gotikken'''.

Resultatet er slående: Der skipet er tungt og lavt, er koret lyst, høyt og preget av spissbuer og store vindusflater som slipper inn «det guddommelige lyset». Dette skillet gjør kirken til en lærebok i stein om hvordan europeiske idealer endret seg gjennom middelalderen.

=== 3. Barokkens inntog: Andrew Smiths mesterverk ===
Selv om skjelettet er fra middelalderen, er interiøret sterkt preget av 1600-tallet. Etter reformasjonen i 1537 ble mange katolske utsmykninger fjernet, men på midten av 1600-tallet opplevde kirken en ny kunstnerisk blomstringstid – den såkalte '''stavangerske renessanse'''.

Det viktigste bidraget her er utvilsomt '''prekestolen''', skåret av den skotske kunstneren '''Andrew Smith''' i 1658. Dette regnes som et av de fineste barokkarbeidene i Nord-Europa. Den er overveldende detaljrik, med utskjæringer som viser hele bibelhistorien fra skapelsen til dommedag. Det sies at hvis du studerer den lenge nok, vil du stadig finne nye små figurer, ansikter og symboler gjemt i det mørke treet. Smith laget også de store epitafiene (minnetavlene) som henger på veggene i skipet, og som gir kirken et preg av adelig prakt.

=== 4. Emanuel Vigelands lys ===
Et annet høydepunkt som de færreste unngår å legge merke til, er de store glassmaleriene i korets østvegg. Disse ble laget av '''Emanuel Vigeland''' (bror til den mer kjente Gustav Vigeland) og sto ferdig i 1957.

Motivene er dramatiske og fargesterke, og når morgensolen treffer vinduet, fylles hele koret med et blålig og rødlig lys som binder sammen middelalderens steinvegger med moderne norsk kirkekunst. Det er en kraftfull påminnelse om at domkirken ikke er et museum, men et rom som stadig er i utvikling.

=== 5. Den store restaureringen til 900-årsjubileet ===
I 2025 fyller Stavanger by og domkirken 900 år. I den anledning har kirken vært gjennom en av de mest omfattende restaureringene i moderne tid. De siste årene har bygget vært pakket inn i plast og stillaser, mens eksperter har renset steinene, fikset taket og gravd i grunnen.

'''Hva fant de?'''

Arkeologiske utgravinger under gulvet har gitt oss ny kunnskap. Man har funnet spor etter begravelser som går helt tilbake til 1000-tallet, noe som tyder på at det kan ha stått en kirke (kanskje en stavkirke) på samme sted før domkirken i stein ble påbegynt. Dette flytter Stavangers kristne historie enda lenger tilbake i tid enn vi tidligere har vært sikre på.

Restaureringen har også gitt oss tilbake den lyse fargen på steinen. Tiår med sot og forurensning hadde gjort murene mørke, men nå fremstår domkirken mer lik slik den må ha sett ut for middelaldermennesket: Et lysende monument i landskapet.

=== 6. Domkirken som politisk og sosialt sentrum ===
Man kan ikke snakke om domkirken uten å nevne dens rolle som maktfaktor. I middelalderen var biskopen i Stavanger en av landets mektigste menn. Han eide store landområder, hadde egen hird (soldater) og var en sentral rådgiver for kongen.

Dette førte naturligvis til konflikter. Historien om biskop Reinald og kong Sigurd Jorsalfare er legendarisk: Det sies at biskopen gikk med på å la kongen skille seg og gifte seg på ny (noe kirken egentlig nektet), mot at kongen ga penger til byggingen av domkirken. Om dette er helt sant eller en god historie, strides de lærde om, men det illustrerer hvordan kirke og stat alltid har vært tett sammenvevd i Stavanger.

=== 7. En levende katedral ===
Til tross for sin status som nasjonalskatt, er Stavanger domkirke først og fremst en brukskirke. Her holdes det ukentlige gudstjenester, konserter og høytidsseremonier. Akustikken i det romanske skipet er unik, og å høre et kor eller et orgel fylle dette rommet, er en opplevelse som treffer både troende og ateister.

Det er noe dypt menneskelig over dette bygget. Ser man nøye på de utvendige murene, kan man finne «bumerker» – små tegn hogd inn i steinen av murerne for nesten 900 år siden for å markere hvem som hadde gjort arbeidet og dermed få betalt. Disse små detaljene bringer oss tett på de menneskene som bar steinen, svingte øksene og skapte dette verket for nesten tusen år siden.

=== Oppsummering ===
Stavanger domkirke er en tidsmaskin. Den rommer:

* '''Styrken''' fra de romanske søylene på 1100-tallet.
* '''Elegansen''' fra det gotiske koret på 1200-tallet.
* '''Dramatikken''' fra barokkens utskjæringer på 1600-tallet.
* '''Håpet''' fra moderne glasskunst og restaurering på 1900- og 2000-tallet.

Kirkene i min slektsforskning

Admin — Fri, 10 Apr 2026 16:22:35 GMT

← Older revision		Revision as of 12:22, 10 April 2026
Line 1:		Line 1:
	=== Møre og Romsdal (Romsdals amt) ===		=== Møre og Romsdal (Romsdals amt) ===

	* Ålesund kirke		* Ålesund kirke (Ålesund)

	=== Nordland (~~'''~~Nordlands amt)~~'''~~ ===		=== Nordland (Nordlands amt) ===

	* Bodin kirke		* Bodin kirke
Line 9:		Line 9:
	=== Rogaland (Stavanger amt) ===		=== Rogaland (Stavanger amt) ===

	* Stavanger Domkirke		* [[Stavanger Domkirke]] (Stavanger)
	* St. Johannes kirke		* St. Johannes kirke (Stavanger)
	* St. Petri kirke		* St. Petri kirke (Stavanger)
	* Frue kirke (Hetlandskirka)		* Frue kirke (Hetlandskirka) (Hetland frem til 1965, Stavanger etter det)
			* Sjernarøy kirke
			* Hesby kirke
			* Jelsa kirke

			=== Troms (Tromsø amt) ===

			* Tromsø domkirke
			* Elverhøy kirke

Kirkene i min slektsforskning

Admin — Fri, 10 Apr 2026 16:15:19 GMT

Created page with "=== Møre og Romsdal (Romsdals amt) === * Ålesund kirke === Nordland ('''Nordlands amt)''' === * Bodin kirke === Rogaland (Stavanger amt) === * Stavanger Domkirke * St. Johannes kirke * St. Petri kirke * Frue kirke (Hetlandskirka)"

New page

=== Møre og Romsdal (Romsdals amt) ===

* Ålesund kirke

=== Nordland ('''Nordlands amt)''' ===

* Bodin kirke

=== Rogaland (Stavanger amt) ===

* Stavanger Domkirke
* St. Johannes kirke
* St. Petri kirke
* Frue kirke (Hetlandskirka)

Main Page

Admin — Fri, 10 Apr 2026 16:08:10 GMT

← Older revision		Revision as of 12:08, 10 April 2026
(One intermediate revision by one other user not shown)
Line 9:		Line 9:
	* [https://www.mediawiki.org/wiki/Special:MyLanguage/Localisation#Translation_resources Localise MediaWiki for your language]		* [https://www.mediawiki.org/wiki/Special:MyLanguage/Localisation#Translation_resources Localise MediaWiki for your language]
	* [https://www.mediawiki.org/wiki/Special:MyLanguage/Manual:Combating_spam Learn how to combat spam on your wiki]		* [https://www.mediawiki.org/wiki/Special:MyLanguage/Manual:Combating_spam Learn how to combat spam on your wiki]

			== Mine slekter ==
			Takk for at du besøker nettstedet vårt. Se deg gjerne omkring, og gi oss beskjed hvis du har spørsmål eller hvis du finner en sammenheng til dine aner. Klikk på ord eller navn som er understreket, så er du igang. Vi vil gjerne høre fra deg.

			Be gjerne om brukertilgang for å se mer, bilder, dokumenter o. l. som i utgangpunktet er sperret for publikum.

			=== '''Jans aner''' ===
			Slektene «Larsen-Kristensen» inneholder aner og etterkommere for slekten til '''Leif Marthon Larsen''', (1918 – 1964) født i Stavanger og kona '''Lilly Marie Kristensen''' (1934 – 2002) født i Stavanger.

			Slektene «Foldøy-Pedersen» inneholder aner og etterkommere for slekten til '''Johan Foldøy''', (1918 – 1950) født på Foldøy i Ryfylke og kona '''Mary Pedersen''' (1924 – 2007) født i Ålesund.

			=== '''Gro Helenes aner''' ===
			Slektene «Dølvik-Jakobsen» inneholder aner og etterkommere for slekten til Ekrol Almar Johan Dølvik, (1912 – 1991) født i Vågan og kona Gunvor Jakobsen (1914 – 2007) født på Refsnes i Sørfold.

			Slektene «Pedersen-Nilsen» inneholder aner og etterkommere for slekten til Knut Viktor Pedersen, (1916 – 1987) født i Tromsø og kona Kirsten Rønning Nilsen (1922 – 2010) født i Bodø.

			'''Kirkebøkene begynte vanligvis etter 1700, noe ulikt i de forskjellige sogn. Personer og relasjoner før den tid er fra andre kilder som i varierende grad er svært usikre og er med som en kuriositet.'''



			[[Kirkene i min slektsforskning\|Kirkene]] i min slektsforskning

← Older revision		Revision as of 12:34, 10 April 2026
(One intermediate revision by the same user not shown)
Line 3:		Line 3:
	Her er historien om «østkantens katedral», et byggverk som forener sosialhistorie, arkitektonisk stolthet og kunstnerisk dybde.		Her er historien om «østkantens katedral», et byggverk som forener sosialhistorie, arkitektonisk stolthet og kunstnerisk dybde.

	== 1. Da Stavanger vokste ut av sine klær ==		=== 1. Da Stavanger vokste ut av sine klær ===
	For å forstå hvorfor St. Johannes kirke ble bygget, må vi se på Stavanger rundt år 1900. Byen var midt i en eksplosiv vekst. Sild og skipsfart hadde lagt grunnlaget, men det var '''hermetikkindustrien''' som virkelig satte fyr på befolkningsutviklingen. Mellom 1850 og 1920 ble folketallet mer enn tidoblet.		For å forstå hvorfor St. Johannes kirke ble bygget, må vi se på Stavanger rundt år 1900. Byen var midt i en eksplosiv vekst. Sild og skipsfart hadde lagt grunnlaget, men det var '''hermetikkindustrien''' som virkelig satte fyr på befolkningsutviklingen. Mellom 1850 og 1920 ble folketallet mer enn tidoblet.

	Domkirken, som hadde vært byens naturlige samlingspunkt i 800 år, var ikke lenger stor nok. Særlig i den østlige bydelen, Storhaug, bodde folk trangt. Dette var arbeidernes bydel, preget av små trehus og store barneflokker. Behovet for et eget åndelig og sosialt sentrum i øst ble prekært. Men veien fra idé til ferdig kirke skulle vise seg å bli lang og preget av både verdenskriger og økonomiske kriser.		Domkirken, som hadde vært byens naturlige samlingspunkt i 800 år, var ikke lenger stor nok. Særlig i den østlige bydelen, Storhaug, bodde folk trangt. Dette var arbeidernes bydel, preget av små trehus og store barneflokker. Behovet for et eget åndelig og sosialt sentrum i øst ble prekært. Men veien fra idé til ferdig kirke skulle vise seg å bli lang og preget av både verdenskriger og økonomiske kriser.

	== 2. Arkitekten og den monumentale stilen ==		=== 2. Arkitekten og den monumentale stilen ===
	Oppgaven med å tegne den nye kirken gikk til '''Hans Jacob Sparre''' (1861–1937), en av landets mest anerkjente arkitekter på den tiden. Sparre er også kjent for å ha tegnet Justisbygningen i Oslo, og han brakte med seg en forkjærlighet for det monumentale og storslåtte.		Oppgaven med å tegne den nye kirken gikk til '''Hans Jacob Sparre''' (1861–1937), en av landets mest anerkjente arkitekter på den tiden. Sparre er også kjent for å ha tegnet Justisbygningen i Oslo, og han brakte med seg en forkjærlighet for det monumentale og storslåtte.

Line 18:		Line 18:
	Det mest markante trekket er det massive tårnet som rager over byen. Kirken ble plassert slik at den ligger nøyaktig i forlengelsen av Hospitalgata, noe som gjør at den fungerer som et visuelt siktepunkt fra store deler av sentrum. Den er bygget for å synes; den skulle gi verdighet til en bydel preget av hardt arbeid.		Det mest markante trekket er det massive tårnet som rager over byen. Kirken ble plassert slik at den ligger nøyaktig i forlengelsen av Hospitalgata, noe som gjør at den fungerer som et visuelt siktepunkt fra store deler av sentrum. Den er bygget for å synes; den skulle gi verdighet til en bydel preget av hardt arbeid.

	== 3. En kirke bygget i motgang ==		=== 3. En kirke bygget i motgang ===
	Selv om grunnsteinen ble lagt ned allerede i 1909, ble kirken først vigslet i '''1923'''. Hvorfor tok det 14 år?		Selv om grunnsteinen ble lagt ned allerede i 1909, ble kirken først vigslet i '''1923'''. Hvorfor tok det 14 år?

Line 25:		Line 25:
	At kirken til slutt sto ferdig, var en seier for lokalpatriotismen på Storhaug. Det var «deres» kirke, og den skulle ikke stå tilbake for kirkene i de rikere bydelene.		At kirken til slutt sto ferdig, var en seier for lokalpatriotismen på Storhaug. Det var «deres» kirke, og den skulle ikke stå tilbake for kirkene i de rikere bydelene.

	== 4. Interiøret: Per Vigelands mesterverk ==		=== 4. Interiøret: Per Vigelands mesterverk ===
	Hvis det ytre av kirken er preget av tyngde og makt, er det indre preget av en uventet varme og lys. Når du trer inn i det store kirkerommet, som har plass til rundt 700 mennesker, dras blikket umiddelbart mot alterpartiet.		Hvis det ytre av kirken er preget av tyngde og makt, er det indre preget av en uventet varme og lys. Når du trer inn i det store kirkerommet, som har plass til rundt 700 mennesker, dras blikket umiddelbart mot alterpartiet.

Line 33:		Line 33:
	* '''Glassmaleriene:''' Lyset som faller gjennom de fargerike glassene, skaper en helt spesiell atmosfære i det store rommet. Vigeland klarte å skape en helhet mellom arkitekturen og kunsten som gjør St. Johannes til et av de vakreste moderne kirkerommene i regionen.		* '''Glassmaleriene:''' Lyset som faller gjennom de fargerike glassene, skaper en helt spesiell atmosfære i det store rommet. Vigeland klarte å skape en helhet mellom arkitekturen og kunsten som gjør St. Johannes til et av de vakreste moderne kirkerommene i regionen.

	== 5. «Arbeidernes katedral» – Sosial betydning ==		=== 5. «Arbeidernes katedral» – Sosial betydning ===
	St. Johannes kirke har alltid hatt en litt annen profil enn Domkirken eller St. Petri. Siden den ligger midt i hjertet av Storhaug, har den vært tett sammenvevd med arbeiderbevegelsens og industrisamfunnets historie.		St. Johannes kirke har alltid hatt en litt annen profil enn Domkirken eller St. Petri. Siden den ligger midt i hjertet av Storhaug, har den vært tett sammenvevd med arbeiderbevegelsens og industrisamfunnets historie.

Line 40:		Line 40:
	Det sies at presten i St. Johannes ofte måtte være like mye en sosialarbeider som en sjelesørger. I de harde 1920- og 30-årene var kirken et viktig sikkerhetsnett for familier som slet med arbeidsledighet og fattigdom når fabrikkene sto stille.		Det sies at presten i St. Johannes ofte måtte være like mye en sosialarbeider som en sjelesørger. I de harde 1920- og 30-årene var kirken et viktig sikkerhetsnett for familier som slet med arbeidsledighet og fattigdom når fabrikkene sto stille.

	== 6. Akustikk og musikk ==		=== 6. Akustikk og musikk ===
	I moderne tid har St. Johannes kirke markert seg som en av byens viktigste kulturarenaer. Kirkerommet har en formidabel akustikk som egner seg spesielt godt for store korverker og orgelmusikk.		I moderne tid har St. Johannes kirke markert seg som en av byens viktigste kulturarenaer. Kirkerommet har en formidabel akustikk som egner seg spesielt godt for store korverker og orgelmusikk.

	Kirkens '''orgel''' er et kapittel for seg selv. Det har en klang som kan fylle det enorme rommet fra de dypeste basstonene som får benkeradene til å vibrere, til de lyseste fløytetonene. Dette har gjort at kirken ofte brukes under internasjonale musikkfestivaler og til plateinnspillinger.		Kirkens '''orgel''' er et kapittel for seg selv. Det har en klang som kan fylle det enorme rommet fra de dypeste basstonene som får benkeradene til å vibrere, til de lyseste fløytetonene. Dette har gjort at kirken ofte brukes under internasjonale musikkfestivaler og til plateinnspillinger.

	== 7. Johannes-haugen: En grønn lunge ==		=== 7. Johannes-haugen: En grønn lunge ===
	Området rundt kirken, Johannes-haugen, er også verdt en tekst i seg selv. Da kirken ble bygget, ble det anlagt et parkmessig anlegg rundt bygget. I en bydel som ellers var tett utbygd med trehus og lite luft, ble kirkebakken en «grønn lunge» for befolkningen.		Området rundt kirken, Johannes-haugen, er også verdt en tekst i seg selv. Da kirken ble bygget, ble det anlagt et parkmessig anlegg rundt bygget. I en bydel som ellers var tett utbygd med trehus og lite luft, ble kirkebakken en «grønn lunge» for befolkningen.

	Helt frem til i dag er dette et sted hvor folk på Storhaug møtes – enten det er for å lufte hunden, la barna leke, eller bare for å nyte utsikten over fjorden og Ryfylke-fjellene i det fjerne. Kirken fungerer som en ankerstein som holder bydelen sammen.		Helt frem til i dag er dette et sted hvor folk på Storhaug møtes – enten det er for å lufte hunden, la barna leke, eller bare for å nyte utsikten over fjorden og Ryfylke-fjellene i det fjerne. Kirken fungerer som en ankerstein som holder bydelen sammen.

	== 8. St. Johannes i det 21. århundre ==		=== 8. St. Johannes i det 21. århundre ===
	I dag er Storhaug transformert fra en ren arbeiderbydel til en av Stavangers mest populære og flerkulturelle bydeler. St. Johannes kirke har tilpasset seg denne endringen. Den er i dag en åpen og inkluderende kirke som speiler det moderne Stavanger.		I dag er Storhaug transformert fra en ren arbeiderbydel til en av Stavangers mest populære og flerkulturelle bydeler. St. Johannes kirke har tilpasset seg denne endringen. Den er i dag en åpen og inkluderende kirke som speiler det moderne Stavanger.

Line 78:		Line 78:
	\|Monumentalt tårn, bygget i pusset tegl		\|Monumentalt tårn, bygget i pusset tegl
	\|}		\|}
	St. Johannes kirke er kanskje ikke like gammel som [[Stavanger ~~domkirke~~\|Domkirken]], men i sin stolte profil og sitt varme indre rommer den fortellingen om det moderne Stavanger – byen som vokste ut av silden og inn i industriens tidsalder. Den er, og vil fortsette å være, Storhaugs vokter.		St. Johannes kirke er kanskje ikke like gammel som [[Stavanger Domkirke\|Domkirken]], men i sin stolte profil og sitt varme indre rommer den fortellingen om det moderne Stavanger – byen som vokste ut av silden og inn i industriens tidsalder. Den er, og vil fortsette å være, Storhaugs vokter.